Pappa, hvem er du mest glad i av oss barna?
Noe lignende dette har du kanskje hørt fra barna dine, og du svarer kanskje: «Jeg er selvfølgelig akkurat like glad i dere alle tre!»
En far svarer dette til sine døtre, men det er tydeligvis ikke bra nok. Datteren gir seg ikke og spør: «Men hva hvis vi satt i en robåt som kantret og vi holdt på å drukne, hvem av oss ville du redde?» «Den nærmest meg.», men hun er fremdeles ikke fornøyd. «Hva hvis vi er akkurat like langt unna deg?».
Selv om det virker som om barna vil ha alt likt – Tom fikk mer is enn meg, jeg fikk ikke være oppe like lenge som Kari! – er det egentlig akkurat det motsatte. Det er få som vil være lik som andre, vi vil alle være spesielle. Spesielt i forhold til våre foreldre eller andre vi setter høyt.
Det å få beskjed om at du ikke er noe spesielt i forhold til dine søsken, kan være tungt å bære for et barn.
Dette er vanskelig å forklare, men tenk deg en ung kvinne som plutselig snur seg mot sin mann og spør: «Hvem elsker du høyest, meg eller din mor?» Hadde han svart «Jeg elsker dere begge like høyt», hadde han fått problemer...
I stedet svarte han: «Min mor er min mor. Du er den fascinerende, sexy kvinnen jeg vil dele resten av mitt liv med»
Faren vi fortalte om tidligere, som ble spurt av datteren hvem av døtrene han hadde valgt å redde fra drukningsdøden, endte opp med å si: «Det ville vært en helt forferdelig situasjon for meg. Dere er alle så spesielle for meg, fordi dere er alle så forskjellige. Hva skulle jeg gjort hvis jeg hadde mistet min Line? Hvordan kunne jeg holdt ut tanken på å miste en som jeg elsker å snakke med og være sammen med? Jeg ville aldri funnet en som henne noe annet sted. Hun er helt unik. Det er grusomt bare å tenke på det!»
Da datteren hørte dette, var hun fornøyd. Hun spurte ikke engang hva faren følte for søstrene. Det eneste som var viktig for henne var hvor mye faren satte pris på akkurat henne. Det å bli elsket likt, er på en måte å bli likt mindre.
Mens det å være elsket for den du er, er å bli elsket akkurat så mye som du trenger.
Håper du får litt inspirasjon til å behandle dine barn unikt. Det trengs endel trening, da det ikke er lett å finne de riktige ordene med en gang, men trening gjør mester! Bare ikke gi opp – barna dine fortjener det.
Jeg har forresten veldig lyst til å gi deg en gave, siden du lese blogginnlegget mitt!
Du skal få et lite minikurs om selvfølelse! "3 trinn til å gi ditt barn god selvfølelse" vil forklare forskjellen mellom selvfølelse og selvtillit, gi deg 3 effektive trinn til å bygge barns selvfølelse, forklare hvorfor du ikke bør bruke ordet "flink" og gi deg tips til hva du kan si i stedet for "flink"!
Registrer deg her for å få tilgang til minikurset helt gratis!
0 kommentarer
Legg igjen en kommentar