Hva gjør vi når barna krangler og slåss?

Oj, et brak ovenfra. Søren og, det virker som om det er noe uenighet i heimen – igjen...  Ok, hvis jeg hører noen ekte hyl, løper jeg opp, men det høres ut om det kun er den normale kranglingen, så jeg fortsetter bare med middagslagingen, mens jeg tenker på neste ferie...

Husker da jeg var ei lita jente med en 3 år yngre lillebror som visste akkurat hvilke knapper han skulle trykke på for å få meg til å fyke i været. Den eneste jeg kjente som klarte akkurat det. Og vi slåss, mest bryting – helt til han ble så stor at han tok meg...  Hvis mamma eller pappa var der, involverte vi dem og fikk dem til å løse situasjonen for oss. Hvis jeg f.eks lekte med lego, og lillebroren min ville bli med og begynte å ta klosser fra meg, ble det raskt høylytt uenighet av en utfordring vi ikke klarte å løse selv. Vi ropte på mamma og pappa, og ofte ble løsningen en av følgende 6:

1. «Hei! Stopp dette tullet med én gang!»
   • Broren min tenkte: Hvis jeg stopper, får hun viljen sin!
   • Jeg tenkte: Hvis jeg stopper, vinner han!
2. «Hvem var det som startet? Jeg vil vite hele sannheten!»
   • Broren min: «Det var ikke jeg! Jeg bare...»
   • Jeg: «Det var han! Jeg bare...»
3. «Jeg er ikke interessert i hvem som startet, jeg vil bare at det slutter!»
   • Jeg: «Jammen, la meg forklare, da!»
   • Broren min: «Hør på meg, da mamma!»
4. «Jeg bestemmer at hun får klossene, siden hun hadde dem først.»
   • Broren min: «Jammen det er ikke rettferdig!»
   • Jeg tenkte: Ha, jeg vant!
5. «Hvorfor kan dere ikke dele?»
   • Jeg: «Nei, jeg vil ikke dele. Det var jeg som hadde dem først!»
   • Broren min tenkte: Så bra, nå må hun la meg være med på leken
6. «Nå tar jeg klossene, så får dere finne på noe annet.»
   • Jeg tenkte: Å, han ødela for meg!
   • Broren min tenkte: Ja ja, i det minste får ikke hun leke med dem heller.

Dette er løsninger som dessverre ikke gir gode følelser mellom barna, det skaper tvert imot mer konkurranse og splid. Heldigvis var min bror og jeg nøkkelbarn og kranglet mest når vi var alene hjemme. Dermed måtte vi løse problemene selv, uten de voksne, og det gikk faktisk som regel helt fint.

 

Det er ved to anledninger vi voksne bør gripe inn. Hvis situasjonen mellom barna er låst, og det er tydelig at de ikke vil finne løsningen selv, og hvis situasjonen har utviklet seg til å bli farlig.

I det første tilfellet kan vi hjelpe dem til å finne en løsning på en respektfull måte:

• Anerkjenn de sinte følelsene de har mot hverandre. Det bør roe dem ned
  • «Oj, det høres ut som om dere er skikkelig sinte på hverandre!»
  • «Ja, jeg holdt på å bygge en by av klossene og han bare kom og tok husene mine!»
  • «Jammen, jeg har også lyst til å leke med klossene!»

• Lytt til begge versjonene av situasjonen
  • Til jenta: «Så det var din ide å leke med klossene»
  • «Ja, det var det!»
  • Til gutten: «Og du syntes det så så gøy ut og hadde lyst til å bli med.»
  • «Ja!»

• Vis at du forstår hvor vanskelig denne situasjonen er for dem
  • «Hmm, da skjønner jeg. Dette er en vanskelig situasjon. To barn som har lyst til å bruke de samme lekene samtidig.»

• Vis dem at du har full tillit til at de selv klarer å finne en løsning de begge kan leve med
  • «Jeg har full tillit til at dere klarer å finne en løsning som dere føler er rettferdig for begge to.»
• Forlat situasjonen
  • «Mens dere finner ut hva dere vil gjøre, er jeg på kjøkkenet så lenge. Jeg er spent på å høre løsningen deres.»

Som regel vil barna selv finne en måte å løse situasjonen på. De har blitt hørt, de har også fått en større forståelse for den andre parten sine følelser, og da blir det lettere å finne en løsning som er akseptabel for dem begge.

 

Ofte holder barn på med lekeslåssing. Det er viktig at vi er sikre på at det faktisk er lekeslåssing og at begge barna er med på det. Hvis ikke, kan resultatet bli at ett av barna faktisk får juling av den andre opplever at foreldrene ikke hjelper til eller bryr seg.

Et forslag til hva du kan si uten å anklage noen eller gjøre at en av dem mister ansikt, er: «Hei gutter, jeg er litt usikker på om dette er lekeslåssing eller alvor, og da blir jeg litt bekymret for at det er noen som ikke har det så bra.»  Som regel vil de da gi seg, eller begge bekrefte at de faktisk bare lekeslåss.

 

Men hva gjør vi voksne når det virkelig er alvor? Når den ene er skikkelig sint og står med en kloss i hånda og er på vei til å kaste den på broren, mens broren har funnet noe å slå med? Da må vi selvfølgelig avbryte på en eller annen måte. Det viktigste er at vi gjør det uten å angripe barna eller provosere dem på noen måte. Vi må gjøre det med respekt. F.eks på denne måten:

Oj, STOPP! Her er det to som er skikkelig sinte! Det er rett før du skal kaste den klossen mot broren din, mens det er nesten så du slo søsteren din! Dette er en farlig situasjon. Fort begge to, gå til hvert deres rom så dere får roet dere ned. Vi kan snakke om hva som var problemet etterpå.

 

Håper dere har fått noen tips dere kan bruke neste gang du hører et brak og de roper høyt om hjelp. Det blir sikkert ikke lenge til du får testet deg...   Lykke til!

 

Ønsker du å lære mer om hvordan du kan lære barna dine å leve bedre sammen? For mer informasjon om kurset  "Søsken uten rivalisering", klikk her.

Barnepraten har også kurset: "Hvordan snakke så barn lytter", For mer informasjon, klikk her.