Ååå, jeg får det ikke til!!

Forrige innlegg tok for seg hvordan å gjøre barna mer selvstendige og dermed også bygge deres selvfølelse. Jeg synes dette er så viktig at jeg har noen flere tips.

Hvor mange ganger har vi ikke sett vår lille pode prøve på et eller annet  - knyte skolisser, skrive bokstaver, smøre brødskiven sin, sette opp sitt eget hår, gjøre matte oppgaver – hvor resultatet ikke ble som forventet og sinnet i stedet tok overhånd?

Når barna mine er i en slik situasjon har jeg alltid vært flink til å hjelpe – jeg har stupt inn i situasjonen, tatt over hele oppgaven og gjerne gjort det for dem...

For meg, og sikkert for andre også, er det ikke så lett å la være, da jeg ikke ønsker at barna skal være sinna, frustrert eller lei seg. I tillegg går det så mye raskere når jeg gjør det selv, og tid spart er tid tjent – ikke sant?

Etterhvert har jeg selvfølgelig forstått at dette ikke er til det beste for barnet, da de ikke vil få det til neste gang heller og i stedet blir avhengige av en voksen til å hjelpe dem. I tillegg er det egentlig ikke tid spart heller – gjør barna tingene selv, får jeg tid til å gjøre det jeg må...

Derfor begynte jeg å trekke meg litt mer vekk og heller prøve å motivere dem til å gjøre tingene selv. Det viste seg at det heller ikke var så lett...  For eksempel da datteren skulle få på seg støvlene og ikke fikk det til, kunne jeg si ”Dette er ikke vanskelig, bare prøv litt til, så klarer du det!” og det endte med at hun bare slang støvelen fra seg. Eller når sønnen hadde et litt vanskelig mattestykke, sa jeg: ”Dette er kjempe lett for deg som er så smart! Se her, skal jeg vise deg,” men da bare nektet han å gjøre det.

 

Hva gikk galt?

Hvis vi tenker litt igjennom hvilke følelser barna sitter igjen med etter disse utsagnene, forklarer det mye. ”Mamma sa at dette er lett, så hvis jeg prøver og ikke klarer det, vil jeg være dum. Hvis jeg prøver og faktisk klarer det, vil det bare være som forventet. Uansett blir det tap/tap. Nei, da gidder jeg ikke prøve!”

Men hvordan skal vi hjelpe dem da?

Vi må anerkjenne at det er ting som kan være vanskelige, og utrykke det ovenfor barna. ”Det kan være vanskelig å få på seg støvler. Jeg føler det kan hjelpe hvis jeg drar i baksiden av støvlene.”  eller ”Brøkoppgaver kan være tøffe å få til. De kan trenge litt ekstra innsats før man klarer dem. Gi meg beskjed hvis du har lyst på hjelp”.

Ved å anerkjenne at ting kan være vanskelige, føler barna seg mer forstått og kan ofte få ny motivasjon til å løse oppgaven.

 

Fremdeles stuper jeg av og til inn i situasjonene for å redde barna fra deres eget sinne grunnet mangel på mestring, men når jeg klarer å kontrollere meg selv og motivere dem som beskrevet tidligere, kan jeg glede meg over et barn som lyser av stolthet over hva de har fått til selv.

Og husk, når de får til noe alene som de ikke har klart før, ikke evaluer dem! Bare beskriv hva de har gjort og la dem evaluere seg selv. Det er da du får den største gaven. Et barn som vokser noen centimeter rett foran øynene dine...

Vil du ha hjelp til å lære disse metodene bedre?

Barnepraten har stadig oppstart av nye kurs. Klikk her for mer informasjon om kurs, eller her for påmelding.